Sosiopat er et foreldet og uformelt begrep for en person med antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD). Denne lidelsen kan føre til at man mangler empati – altså evnen til å forstå eller bry seg om andres følelser. Man kan mangle anger for skadelige handlinger, og ofte utnytte andre for egen vinning.
Forskere vet ikke nøyaktig hva som forårsaker ASPD, men både arv og miljø ser ut til å spille en rolle. Sannsynligheten for å utvikle lidelsen øker dersom man har familiær historikk med ASPD eller har opplevd traumatiske hendelser i barndommen.
Det er også mer vanlig hos menn, hos dem som hadde atferdsproblemer som barn, eller vokste opp i ustabile omgivelser. Mange er uvitende om lidelsen og får aldri en diagnose.
Begrepene sosiopat – og det nært beslektede psykopat – er sterkt belastet og omgitt av mange misoppfatninger. I populærkultur fremstilles sosiopater ofte som hensynsløse og onde. Dette fører til at mange tror at personer med ASPD alltid er kriminelle, noe som ikke stemmer. Slike stereotypier gjør det vanskelig for både dem som har lidelsen og deres pårørende å kjenne den igjen og søke hjelp.
I denne artikkelen vil vi primært fokusere på hvordan folk med ASPD fungerer i kjærlighetsforhold. Vi vet at det er veldig mange der ute som lever i kjærlighetsforhold med sterke manipulative tendenser. Spørsmålet blir da ofte:
«Hvordan kan jeg vite om kjæresten min er sosiopat? Er det noen kjennetegn der ute?»
…og ja. Det er det.
La oss først begynne med de to ulike kategoriene: velfungerende og mindre velfungerende sosiopater.
Høyfungerende sosiopat (kjennetegn)
Dette er også et foreldet og ikke-klinisk begrep som brukes om personer med milde ASPD-trekk, eller som er flinke til å skjule dem. De kan derfor fungere godt i hverdagen, for eksempel i jobb eller på skole.
Noen kan til og med ha høyt respekterte yrker, som forretningspersoner.
De kan fremstå som karismatiske eller sjarmerende, men er i realiteten manipulerende. De kan oppnå suksess i yrkeslivet ved å bruke eller manipulere andre – og det samme gjelder ofte i privatlivet.
Lavt fungerende sosiopat (kjennetegn)
Dette er også et foreldet og ikke-klinisk begrep som uformelt brukes om personer som har vansker med å skjule sine ASPD-trekk.
De mangler ofte de sosiale ferdighetene som kreves for å manipulere og bedra på en diskret måte.
I stedet kan de ty til trusler eller vold for å oppnå det de ønsker.
De er ofte involvert i ulovlige aktiviteter og kan ha andre destruktive problemer, som rusavhengighet. ASPD kan også forekomme som del av en annen alvorlig psykisk lidelse, som bipolar lidelse.
Grensetilfelle sosiopat
Det finnes ikke noe som heter en «grensetilfelle sosiopat». Antisosial personlighetsforstyrrelse forveksles ofte med en lignende lidelse kalt borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
Begge tilhører en gruppe lidelser kjent som kluster B personlighetsforstyrrelser, som kjennetegnes av emosjonell, uforutsigbar og dramatisk atferd.
Personer med BPD opplever ofte sterke humørsvingninger utløst av stress, lav selvfølelse og frykt for å bli forlatt. Det er vanlig at personer med ASPD også får en BPD-diagnose.
Sosiopat vs. psykopat – hva er forskjellene?
Folk forveksler ofte begrepene sosiopat og psykopat og bruker dem om hverandre. De skiller seg imidlertid ikke fra hverandre i klinisk forstand – ingen av dem er offisielle diagnoser. Begge begrepene viser til personer med ASPD.
Man kan likevel tenke på psykopati som en undergruppe av ASPD, med et eget sett av atferdstrekk som skiller det fra sosiopati. Innenfor ASPD-spekteret anses psykopati som en mer alvorlig form enn sosiopati.
Forskning viser at psykopati har en sterkere genetisk komponent. Forskere mener at deler av hjernen som er involvert i følelsesregulering ikke utvikles fullt ut. Selv om sosiopati også kan være arvelig, er barndomstraumer og overgrep vanligere utløsende faktorer.
Kjennetegn ved sosiopati
Det er viktig å forstå at mennesker har mange ulike personlighetstrekk. En person kan være egoistisk eller opptre aggressivt uten å ha ASPD.
Fordi mange med ASPD ikke selv ser sine trekk som et problem, er det nødvendig å være oppmerksom på vedvarende og mønsterpreget atferd.
Vanlige tegn på antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD)
Dette er noen typiske kjennetegn på ASPD:
- Mangel på empati for andre
- Impulsiv atferd.
- Forsøk på å kontrollere andre gjennom trusler eller aggresjon.
- Bruk av intelligens, sjarm eller karisma for å manipulere.
- Manglende evne til å lære av feil eller straff.
- Løgnaktighet for personlig vinning.
- Tendens til fysisk vold og slagsmål.
- Overfladiske relasjoner.
- Tyveri eller andre kriminelle handlinger.
- Trusler om selvmord som manipulasjon uten reell hensikt.
- Misbruk av rusmidler eller alkohol.
- Problemer med ansvar som jobb, regninger og lignende.
Typiske utsagn fra personer med ASPD
Personer med ASPD kan være svært manipulerende. Noen bruker åpenbare trusler, mens andre skjuler intensjonene sine bak sjarm eller passiv-aggressiv atferd.
Manipulasjon kan høres slik ut:
«Det var ikke min skyld.»
I stedet for å ta ansvar, kan manipulatorer lyve eller bagatellisere sin rolle i en konflikt for å vekke sympati.
«Det stemmer ikke.»
Personer med ASPD lyver ofte for å oppnå det de vil.
«Jeg har aldri møtt noen så snill som deg.»
Smiger brukes for å vinne tillit og senere be om tjenester.
«Du har det i det minste ikke så ille som meg.»
Denne setningen kan brukes for å bagatellisere andres følelser og vri fokuset over på seg selv.
«Bare tuller!»
Noen skjuler sårende kommentarer bak sarkasme. Jeg hadde en venninne som datet en fyr. Fyren registrerte seg på en datingside (til tross for at han var i forhold). Han mente seriøst at han «bare ville tulle med damene som skrev til han» på datingsiden. Vilt.
«Du er så følsom.»
Brukes for å få deg til å tro at du overreagerer på noe sårende de har sagt eller gjort.
«Jeg gjorde det for din skyld.»
Skylden legges over på deg, ikke taleren.
«Hvis du virkelig elsket meg, ville du gjort dette.»
Følelsene dine utnyttes for å få viljen sin.
«Hvis du slår opp med meg, tar jeg livet mitt.»
Trusler brukes for å presse deg til å bli værende.
«Du innbiller deg ting.»
Denne manipulasjonen kalles gaslighting, og får deg til å tvile på din egen virkelighetsforståelse.
Hvordan håndtere noen med antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD)
Det viktigste når du forholder deg til en person med ASPD – altså som er sosiopat -, er å beskytte deg selv.
Selv om det kan være en venn eller en nær pårørende som har lidelsen, må du sette din egen trygghet og ditt eget velvære først.
Din umiddelbare tanke kan være å hjelpe dem med å få behandling, men det er ofte svært vanskelig. Personer med ASPD oppsøker sjelden profesjonell hjelp og innser som regel ikke at de har et problem.
Oppretthold tydelige grenser
Hold samtaler korte og konkrete. Unngå emosjonell involvering, og ikke del personlig eller sensitiv informasjon. Det reduserer risikoen for at informasjonen misbrukes.
Søk støtte og veiledning
Snakk med venner og familiemedlemmer du stoler på for emosjonell støtte. Hvis mulig, ta kontakt med en psykolog eller terapeut for profesjonell veiledning om hvordan du best kan håndtere situasjonen.
Hvis du er i et kjærlighetsforhold, så handler mye om hvilken fase i forholdet dere er i.
Dersom forholdet er forholdsvis nytt, så vil jeg egentlig anebfale deg å kutte det ut med en gang.
Skaff deg kunnskap
Lær deg tegnene på ASPD, slik at du lettere kan gjenkjenne atferden og forstå motivasjonene og mønstrene deres.
Unngå konfrontasjon
Situasjonen kan raskt eskalere og bli farlig. Vær nøytral og rolig når du forholder deg til en person med ASPD.
Hvis du viser sterke følelser, kan det gjøre deg sårbar for manipulasjon.
Ikke prøv å forandre dem
Personer med ASPD ser sjelden på seg selv som et problem, og det kan være ekstremt vanskelig å endre deres tankesett.
Det å forsøke å få dem til å endre seg kan også trigge sinne, vold og økt manipulerende atferd.
Når en du er glad i har ASPD
Det kan være svært isolerende å leve med noen som har ASPD. Du kan få hjelp hos en terapeut eller i en støttegruppe.
Du vil ikke kunne endre din kjæres atferd, men du kan lære måter å forstå og håndtere situasjonen på – eller sette grenser og beskytte deg selv.
Hvis du selv sliter
Hvis du har opplevd angst eller depresjon som følge av relasjonen, kan støttegrupper eller terapi være til hjelp. Det å ha noen å snakke med kan gjøre hverdagen lettere.
Oppsummering – hvordan være i et kjærligetsforhold med en sosiopat?
Personer med ASPD er ikke onde – de har en lidelse som gjør det vanskelig for dem å føle empati eller å handle i tråd med sosiale normer.
Hvis du selv eller noen du kjenner har ASPD, bør du ta kontakt med en fagperson innen psykisk helse. De kan gi deg informasjon om mulige behandlinger og strategier for å håndtere manipulerende atferd.
Ofte stilte spørsmål – FAQ
Hvordan skiller en sosiopat seg fra en psykopat, både klinisk og i praksis i nære relasjoner?
Selv om begrepene sosiopat og psykopat ofte brukes om hverandre i dagligtale, finnes det viktige forskjeller mellom dem – både klinisk og i hvordan de opptrer i relasjoner. Begge begrepene faller inn under diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD) i DSM-5, men psykologisk litteratur og forskning skiller ofte mellom de to på flere måter:
Sosiopater har ofte en historikk med ustabilitet – både emosjonelt og sosialt. De kan ha samvittighet, men den er svekket og selektiv. De handler ofte impulsivt, og følelsesmessige utbrudd og dårlig planlegging er vanlige trekk. De knytter seg gjerne til én eller få personer, men disse relasjonene kan være preget av kontroll og manipulasjon.
Psykopater, derimot, fremstår ofte som rolige, kalkulerte og strategiske. De mangler i større grad empati og samvittighet, og deres manipulasjon er ofte kjølig og planlagt. De er mer tilbøyelige til å fremstå som «normale» og sjarmerende utad, og de klarer ofte å skjule sin manglende empati på en mer effektiv måte enn sosiopater.
I praksis vil en relasjon med en sosiopat kunne preges av intense følelsesmessige svingninger, utbrudd, skyldmanipulasjon og et behov for kontroll, mens psykopaten typisk bruker mer subtil og systematisk manipulering uten emosjonell involvering.
Er sosiopati medfødt eller et resultat av miljø, og hva sier forskningen om årsakene bak?
Forskningen viser at sosiopati – i motsetning til psykopati – i større grad ser ut til å være formet av miljømessige faktorer. Dette inkluderer:
Traumatiske barndomsopplevelser, som vold, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep.
Fravær av stabile rollemodeller, særlig i kritiske utviklingsfaser.
Negativt sosialt miljø, for eksempel oppvekst i gjengmiljø, institusjoner eller dysfunksjonelle familier.
Studier peker på at mens psykopati kan ha sterkere genetiske komponenter (koblet til hjernestrukturer som amygdala og prefrontal cortex), så er sosiopati oftere koblet til læring og tilpasning til skadelige omgivelser. Dette forklarer også hvorfor sosiopater ofte har et mer reaktivt og emosjonelt temperament – de handler ut fra indre kaos snarere enn kalkulert kulde.
Det betyr ikke at biologi er irrelevant: Sårbarhet for aggresjon eller dårlig impulskontroll kan ha biologiske røtter, men det er ofte miljøet som «trigger» utviklingen av sosiopatisk atferd.
Kan en sosiopat endre seg med behandling, eller er personlighetsforstyrrelsen varig og uforanderlig?
Tradisjonelt har man ansett personlighetsforstyrrelser som svært vanskelige å behandle, og det gjelder også sosiopati. Likevel viser nyere forskning at det finnes visse muligheter for endring – men med viktige forbehold:
Motivasjon for endring er avgjørende. De fleste sosiopater søker ikke hjelp frivillig. Når behandling lykkes, skjer det ofte i sammenheng med ytre press (for eksempel rettsvesen, sosial kollaps eller familiesammenbrudd).
Kognitiv atferdsterapi (CBT) har vist noe effekt, spesielt i å forbedre impulskontroll og redusere antisosial atferd. Terapeuten må være erfaren og strukturert, og behandling bør fokusere på konkrete mål og konsekvensforståelse.
Langsiktig utvikling: Hos noen pasienter flater de mest ekstreme trekkene ut med alderen. Aggressivitet og impulsivitet kan bli mildere etter fylte 40–50 år, men dette er ingen garanti.
Sosiopati anses ikke som kurérbart i klassisk forstand, men graden av symptomer kan reduseres. Dessuten kan individet lære strategier for å fungere bedre sosialt – hvis det finnes tilstrekkelig selvinnsikt og ytre støtte.